Sjelesorg og veiledning logo

Relasjoner

Ensomhet

Vi er skapt til fellesskap - med Gud og med hverandre.

Ensomhet kan være godt når vi velger den selv. Det er godt å være alene etter at en har omgitt seg med mange mennesker. Det er godt å være alene når en skal konsentrere seg eller tenke over noe.

Den ensomheten vi ikke har valgt selv, er derimot vond. Det er vondt når vi ikke har noen å dele våre tanker og følelser med. Det er vondt når vi ikke har noen å dele våre sorger med, men nesten enda vondere når det ikke er noen som tar del i gledene vi opplever. Det er vondt å alltid måtte ta initiativ til kontakt og aldri få uventet besøk av venner.

Isolert og for oss selv har vi det vondt. Det å bli satt i isolat er faktisk den strengeste straffen i mange fengsler.

Det er mange årsaker til ensomhet:

Den “sterke” og "dyktige" kan ofte føle seg ensom. Mange har nemlig vanskelig for å tro at også sterke og dyktige trenger omsorg og støtte, og regner derfor med at de klarer seg selv. Mange er også så redde for slike som er sterkere enn dem selv at de trekker seg unna. Kanskje noen til og med har lyst til å jekke den dyktige ned noen hakk fordi de føler trang til å hevde seg selv? Den sterke må ofte våge å vise svakhet for å bli inkludert.

Den tause som ikke tør dele tanker og følelser med andre, vil etter hvert også føle seg ensom. Det er vanskelig å bli kjent med en som virker heller anonym.

Den avviste som har mange eller store tap bak seg (sorg), har opplevd mobbing, blitt mishandlet eller misbrukt eller opplevd andre sterke former for avvisning, kan etter hvert ha blitt så skeptisk til andre mennesker at det føles farlig å ta kontakt. Dersom dette er tilfellet, trenger en hjelp til å få bearbeidet sine følelser og sin fortid. Har en ofte blitt avvist av andre, får en lett en tendens til å avvise seg selv

Den kontaktsøkende kan virke så krevende eller klengete at en får lyst til å rygge tilbake.

Den spesielle har ofte en væremåte som gjør det vanskelig å inkludere ham eller henne. Som regel er vi så "hensynsfulle" at vi ikke sier fra, men "bare" trekker oss unna spesielle mennesker. Det som trengs er derimot en aktiv, kristelig kjærlighet som våger å gjøre oppmerksom på hva som er uheldig atferd og oppmuntre til å endre væremåte. Våger ingen å si ifra, vil den spesielle i alle fall ha få muligheter til å forandre på noe, og ensomheten blir bare vondere og vondere ettersom dagene går.

Jo lengre tid en har opplevd seg selv som ensom, jo vanskeligere er det å få gjort noe med ensomhetsfølelsen. Det betyr ikke at en skal gi opp, men det betyr at en skal søke hjelp og innrømme at en trenger hjelp over tid.

Her kan du laste ned en kort artikkel om ensomhet.

Her kan du laste ned noen punkter om avvisning og ensomhet. Avvisning er ofte et viktigere tema enn mange tror når en snakker om ensomhetsfølelse.

Artikkelen "Når det gjør vondt å være alene" overlapper litt, men har også med seg en del nye momenter.

En del ressurssterke mennesker opplever av og til en ensomhet som vi mindre ressurssterke har vanskelig for å forstå. Les litt om "Den sterkes problemer".

Ellers kan du finne et lengre kapittel om ensomhet i Gunnar Elstad: "Samliv og samspill", Lunde Forlag, side 130-144.

ArrowIcon BloggerIcon AimIcon DeliciousIcon PaperIcon EtsyIcon FacebookIcon FilmStripIcon FlickrIcon CameraIcon LaunchIcon GooglePlus2Icon GooglePlusIcon HeartIcon InformationIcon InstagramIcon LastfmIcon FrontCameraIcon LinkedInIcon EmailIcon MoneyIcon ItunesIcon MyspaceIcon OpenTableIcon PayPalIcon PencilIcon PersonIcon PhotoIcon PicasaIcon PinterestIcon PodcastIcon RssIcon ShoppingCartIcon SoundCloudIcon StarIcon TableProjectIcon TheCityIcon TumblrIcon Twitter2Icon TwitterIcon TypepadIcon VideoIcon VimeoIcon WordPressIcon YelpIcon YoutubeIcon