Sjelesorg og veiledning logo

Psykiatri

Depresjon

er en av de mest utbredte psykiske lidelsene. av en eller annen grunn er det flere kvinner enn menn som rammes. I globalt perspektiv regner en med at 8-12% vil få en depresjon en eller annen gang i livet.

Det som kjennetegner den er først og fremst at den gir et nedsatt stemningsleie, det vil si at en blir nedstemt og trist, og en klarer ikke lenger å glede seg over det en har gledet seg over tidligere. Livet virker meningsløst. En føler seg verdiløs. Det går på selvfølelsen løs. Energinivået kan bli lavt, så en orker ikke så mye lenger. Av og til føler en behov for å trekke seg unna andre mennesker. en begynner å tenke at det var godt om livet var slutt, eller en begynner å tenke på å gjøre det slutt. Selvmordsfaren er betydelig.

Hos unge mennesker viser depresjonen seg ofte som surhet, irritabilitet og utagering. Hos eldre kan den vise seg som dysterhet og apati.

Det er mange forskjellige former for depresjon.

Noen har den såpass lett at en kanskje ikke engang tenker over at det er depresjon en har. For å få diagnosen "dystymi" må en ha hatt det slik i minst to år.

Så kan en bli mer skikkelig deprimert for noen uker eller måneder. Da er en langt mindre i tvil om at det er depresjon en lider av.

Så kan depresjonen være bipolar, det vil si at den går i bølger. Når en er nede i en bølgedal, er en deprimert, og så føler en seg som vanlig når en ikke er i en bølgedal. Noen ganger er sving-ningene så store at en ikke bare blir nedstemt når er en i bølgedalen, men når bølgetoppen kommer, blir en tilsvarende oppstemt ("manisk") så en får unormalt mye energi, ser veldig lyst på livet, blir overoptimistisk, blir uforsiktig og tar risker, og kan sette penger over styr og hengi seg til uansvarlig sex. I denne fasen ser en ikke selv at en har noe problem, og en søker neppe hjelp frivillig.

Så kan en komme inn i en depresjon etter en fødsel. Slik depresjon rammer 10-15% av kvinner som har født.

Og de siste årene har en blitt mer oppmerksom på det en kal-ler vinterdepresjon. Da blir en depressiv når høstmørket kommer, og så blir en betydelig bedre med våren og solskinnet.

Til sist må vi nevne at blandingsformer av angst og depresjon ser ut til å forekomme hyppigere enn en kanskje tidligere har trodd.

Flere varianter kan nevnes, men vi nøyer oss med disse.

Som vi ser, er det ikke bare mange former for depresjon, men også mange grader. Noen har en depresjon som er lett nok til at de kan gå på jobb og fungere rimelig normalt selv om de er nedstemt og har det vondt. Andre hemmes kraftig i livsutfoldelsen og trenger sykemelding. Noen trenger innleggelse.

Det diskuteres hva som kan være årsakene til depresjon. I dag tar en i betraktning både genetiske (det ser ut til at enkelte familier er mer utsatt), fysiologiske (blant annet de kjemiske stoffene som medvirker til at impulser formidles fra den ene nervecellen til den andre), psykiske (ting en har opplevd tidligere) og sosiale (en kan blant annet ha vokst opp under vanskelige kår) årsaker.

Skulle vi stoppe litt mer opp ved de psykiske årsakene, kan vi nevne:

•Dype konflikter i barndommen eller ungdommen (Streng oppdragelse, overbeskyttelse, konformitet).

•Reaksjon på tap (f.eks. tap av foreldre i ung alder).

•Perfeksjonisme. En stiller store krav til seg selv - og kommer til kort.

•Snillhet, en anstrenger seg alltid for å være andre til lags - uten å vise aggresjon eller uttrykke egne meninger og følelser.

•Et uheldig tankemønster der en nedvurderer seg selv: "Jeg er avhengig av at absolutt alle til enhver tid liker meg". "Dersom jeg gjør en feil, er jeg udugelig". "Dersom du er uenig med meg, liker du meg ikke". "Mitt menneskeverd er avhengig av hva andre tenker om meg". "Det er galt å bli sint". "Jeg kan ikke tilgi meg selv at..."

•Fornektede følelser. en er redd for å innrømme f.eks. sinne, frykt eller seksuelle følelser.

•Eksistensielle problemer. Livet oppleves meningsløst.

•Hjelpeløshet. En har lært at ingenting nytter, hva en så gjør.

Depresjon behandles ved psykoterapi eller medikamenter. De siste årene har en mer og mer lagt vekt på kognitiv atferdsterapi, det vil si at en arbeider med tanke- og handlingsmønstre som kan avsvekke depresjonen. Det finnes en rekke forskjellige terapiformer og medikamenter, og det er viktig at en fagperson får vurdere hva som trengs i de ulike tilfellene.

Se for øvrig: boken: "Når livet gjør vondt", Lunde Forlag, side 101-113

På nettsidene "Lommelegen" finner du nyttig stoff om depresjon.

ArrowIcon BloggerIcon AimIcon DeliciousIcon PaperIcon EtsyIcon FacebookIcon FilmStripIcon FlickrIcon CameraIcon LaunchIcon GooglePlus2Icon GooglePlusIcon HeartIcon InformationIcon InstagramIcon LastfmIcon FrontCameraIcon LinkedInIcon EmailIcon MoneyIcon ItunesIcon MyspaceIcon OpenTableIcon PayPalIcon PencilIcon PersonIcon PhotoIcon PicasaIcon PinterestIcon PodcastIcon RssIcon ShoppingCartIcon SoundCloudIcon StarIcon TableProjectIcon TheCityIcon TumblrIcon Twitter2Icon TwitterIcon TypepadIcon VideoIcon VimeoIcon WordPressIcon YelpIcon YoutubeIcon