Sjelesorg og veiledning logo

Psykiatri

Angst

Angst er mer utbredt enn mange tror. Vi regner med at ca en fjerdedel av befolkningen vil oppleve en eller annen form for angst i løpet av livet. De fleste av de angstformene vi nevner her, ser også ut til å ramme betydelig flere kvinner enn menn.

Angsten påvirker både våre fysiske reaksjoner, følelsene og tankene våre. Noen av de vanligste symptomene er at en blir redd, urolig, kjenner ubehag. En kan begynne å svette, oppleve det tungt å puste, kjenne det som om en er i ferd med å besvime. En kan få lyst til å unngå situasjoner, ting eller personer. En kan bli overdrevent bekymret for noe. Noen ganger vet en hva en er redd for, andre ganger er en redd uten helt å vite hva som kan være grunnen. I alle fall: angst er veldig ubehagelig

Angsten kan ha mange ulike årsaker

•det fysiologiske spiller i stor grad inn. Det er ikke alltid det er lett å finne noen klar ytre årsak.

•vonde opplevelser i fortiden kan ha bidratt til angsten.

•følelser en har trykket ned og ikke villet vedkjenne seg - kanskje særlig i relasjon til mennesker som er eller har vært viktige for en.

•indre spenning mellom det en er og det en gjerne vil være, mellom livsførsel og moralske normer.

•vanskeligheter med samtidig å være seg selv og å føle trygg tilhørighet til andre.

Angst har, i likhet med depresjon, mange ulike former. Her skal vi nevne bare noen av dem.

Panikklidelsen starter ofte med et panikkanfall som kan komme som et lyn fra klar himmel. En kan få pusteproblemer, kjenne det i hjertet, bli svimmel, begynne å svette eller skjelve, bli kvalm eller få en følelse av uvirkelighet. Reaksjonene er så sterke at mange blir redde for at de skal bli gal eller står i fare for å dø, og de er så ubehagelige at en etterpå kan bli skikkelig redd for nye anfall. Angsten for angsten er sentral i denne sammenhengen, og denne angsten alene kan være med å utløse nye anfall.

Generalisert angst kan også medføre en del panikkangst, men er likevel mer preget av at en stadig går og er urolig og bekymret over noe. Og mens alle mennesker kan ha perioder med uro og bekymring, har en med generalisert angst en konstant uro og spenning i seg.

Fobier kjennetegnes ved at en er redd for bestemte ting eller situasjoner. Det kan være dyr (for eksempel edderkopper, katter eller slanger), gjenstander (våpen, kniver) eller situasjoner (lukkede rom, høyder, flyreiser). Innerst inne vet en at frykten er uberettiget eller overdrevet, men en er likevel redd og klarer ikke å overtale seg selv til å slutte å være redd.

Agorafobi virker slik at en ofte er redd for å forlate hjemmet, og en er redd for å bevege seg ut i folkemengden eller på åpne plasser. Den starter ofte med et panikkanfall. Og det en etterpå blir redd for, er særlig at en på en offentlig plass kan få et anfall eller bli syk, at ingen er villig til å hjelpe en, og at en vil bli forlatt, ydmyket eller ledd ut.

Sosial angst gjør at en blir redd for å være sammen med eller nærme seg andre mennesker, særlig er en redd for å bli sett og vurdert av andre, fordi en har en sterk følelse av at en vil bli ne-gativt vurdert. Kanskje en særlig er redd for å bli stemplet som svak, syk, dum eller inkompetent. En får en tendens til å gjøre seg selv liten og usynlig, og en blir ofte opptatt av å skjule sine følelser og reaksjoner for andre. Sosial angst kan føre til isola-sjon.

Tvangslidelsene regnes også av enkelte som en form for angst. Tvangslidelsene kjennetegnes ved at en sitter fast i lange, omstendelige tankemønstre eller utfører bestemte handlinger gang etter gang. Velkjente former for tvangshandlinger, er bl. a. at frykten for skitt eller smitte gjør at en må vaske seg både ofte og lenge; at en utallige ganger må kontrollere at en har slukket lyset, stengt vannkranen, tatt ut kontakten til strykejernet. Eksempler på tvangstanker kan være at en stadig går rundt og er redd for at en har smittet noen eller at en uten å vite det har skadet noen eller kan komme til å skade noen.

Posttraumatisk stressyndrom kan oppstå etter at en har blitt utsatt for overveldende livspåkjenninger - særlig kriser i form av krenkelser eller katastrofer. Symptomene kan omfatte mareritt og «flashbacks», følelsesløshet og at vedkommende distanserer seg fra omgivelsene, søvnproblemer, «vær på vakt» -holdning, og at man unngår situasjoner som minner en om det en har opplevd. (Diagnosen bør reserveres for virkelig alvorlige kriser som f.eks. krigsopplevelser, naturkatastrofer, tortur, voldtekt, ulykker. Den bør f.eks. ikke brukes etter skilsmisse, etter at andre i familien har opplevd tøffe ting, e.l.)

Blandingsformer av angst og depresjon finne også, slik vi tidligere har nevnt i avsnittet om depresjon.

Angst behandles ved mange former for terapi og flere ulike medikamenter. Dersom vi skal våge oss på en generalisering, vil en i dag ofte være mer opptatt av terapier som arbeider med tanker og atferd framfor følelser og fortid.

Se for øvrig: boken: "Når livet gjør vondt", Lunde Forlag, side 79-100

"Lommelegen" har også nyttig stoff om angst.

Når det gjelder tvangslidelser, kan du klikke deg inn på en veldig god engelskspråklig nettside her. Foretrekker du en norsk side, kan du klikke deg inn her, OBS: Tvangslidelser betegnes ofte som OCD. Det er den betegnelsen du finner på disse sidene.

ArrowIcon BloggerIcon AimIcon DeliciousIcon PaperIcon EtsyIcon FacebookIcon FilmStripIcon FlickrIcon CameraIcon LaunchIcon GooglePlus2Icon GooglePlusIcon HeartIcon InformationIcon InstagramIcon LastfmIcon FrontCameraIcon LinkedInIcon EmailIcon MoneyIcon ItunesIcon MyspaceIcon OpenTableIcon PayPalIcon PencilIcon PersonIcon PhotoIcon PicasaIcon PinterestIcon PodcastIcon RssIcon ShoppingCartIcon SoundCloudIcon StarIcon TableProjectIcon TheCityIcon TumblrIcon Twitter2Icon TwitterIcon TypepadIcon VideoIcon VimeoIcon WordPressIcon YelpIcon YoutubeIcon