Sjelesorg og veiledning logo

Hvem er jeg?

Personlighetstyper

Et sunt menneske vet om både sine sterke og svake sider. Det er derfor en i jobbintervjuer blir bedt om å gjøre greie for hva en er god på og hva en er dårlig til. Dersom kandidaten har vanskelig for å beskrive begge deler, blir nok intervjueren noe skeptisk.

Det finnes ingen ”gode” eller ”dårlige” personlighetstyper (OBS!). Uansett hva du er, har du dine sterke og svake sider. Jo sterkere du er på ett område, jo mer sannsynlig er det at du har blinde flekker på et annet område. Det gjelder både på det personlige plan, i familien, i venneflokken og i arbeidslivet. De siste årene har en faktisk også lagt merke til at ulike personlighetstyper foretrekker ulike fellesskapsformer og har ulikt bønneliv.

Alt etter hvem vi er, liker og misliker vi hverandre. Vi tiltrekkes av noen, og frastøtes av andre. Noen samarbeider vi godt med, andre samarbeider vi dårligere med.

Det er utarbeidet en rekke systemer som skal hjelpe oss til å finne ut hvem vi er på godt og vondt.

De siste årene har mange jobbsøkere vært igjennom en såkalt DISK-test som skal hjelpe en til å finne ut i hvilken grad en er Dominant, Innflytelsesrik, Stabil og Kvalitetssøkende. De fleste er mer av et ene enn de er av det andre, og det kan gi hjelp til å bli den rette mann eller kvinne på rett plass. (Les mer om dette systemet i Lothar J. Seiwert / Friedbert Gay: "ABC-boken. Forstå seg selv og andre bedre ved hjelp av DISKs personlighetsmodell", Persolog GmbH 2007)

Det er sikkert sunt å være litt skeptisk til slike systemer, som det altså er mange av. Mange har i tillegg en skikkelig motvilje mot å la seg kartlegge, og liker å tro at de er så enestående eller så åndelige at de ikke lar seg fange opp av de kategoriene systemene har å by på. Men selv med en sunn skepsis, kan slike systemer være en god hjelp til å starte en refleksjon over hvem en selv er og hva en passer til.

Så her skal du få et par meget kortfattede presentasjoner av ulike modeller å tenke ut fra.

Et system som påberoper seg å kunne si hvordan ulike personlighetstyper fungerer på det personlige plan, i familien, i venneflokken og i yrkeslivet, er ”Myer-Briggs Type indicator”. Du finner mer om dette systemet på nettsiden www.myersbriggs.org. Enda mer oversiktlig er kanskje siden www.personalitypage.com

I kristelige kretser, og for den saks skyld også i andre kretser, har ”Enneagrammet” blitt populært. Der skildres 9 personlighetstyper du kan ligne i større eller mindre grad, alle med sine styrker og svakheter. Du finner mer utfyllende informasjon på den svenske nettsiden www.enneagrammet.se

For en del år siden gav Tor Johan Sørensen Grevbo ut boken ”Det firfoldige menneske”. Der får vi hjelp til å plassere oss på aksen mellom selvstendig og selvhengivende, og på aksen mellom ordentlig og løssluppen (spontan).

For kuriositetens skuld kan vi også ta med ”Hollands typer”. Han ser for seg 6 hovedtrekk hos ansatte i bedrifter og organisasjoner. Hvem som liker å arbeide sammen, og hvem som ikke gjør det.

Til sist kan vi nevne: O. Hallesby skrev i 1927 en bok med tittelen "Temperamentene". Der skildrer han fire ulike mennesketyper:

Sangvinikeren veksler følelsesmessig mellom å være høyt oppe og langt nede, men som på tross av sterke følelser har en tendens til å være heller overfladisk og ha liten evne til å leve seg inn i det andre mennesker måtte tenke og føle.

Melankolikeren som er dyp og langt fra overfladisk, har stor evne til å leve seg inn i andres situasjon, men har lett for å bli litt mismodig og handlingslammet.

Kolerikeren er handlingsmennesket som ikke bruker unødige krefter på refleksjoner og har heller liten sans for religiøse "dypsindigheter".

Til slutt har vi flegmatikeren som er likevektigheten selv. Det er en behagelig og humoristisk person å være sammen med, men en merker fort at han distanserer seg fra det som foregår både i glede og i sorg.

Det fine og nyttige med Hallesbys bok, er at den understreker at ulike mennesketyper opplever livet svært forskjellig, at det er noe de kanskje ikke kan gjøre så veldig mye med, og at de kanskje trenger litt ulike former sjelesorg.

Så kan vi ganske sikkert legge til: De vil sikkert alle sammen være overbevist om at de selv representerer normalen og at de andre kunne trenge å forandre seg en smule.

Sangvinikeren vil ganske sikkert synes at melankolikeren er altfor dypsindig, at kolerikeren er altfor prosaisk og at flegmatikeren er irriterende uforanderlig.

Melankolikeren på sin side vil betakke seg for den overflatiskhet han finner hos sangvinikeren og irritere seg over at kolerikeren ikke har mer prinsipielle begrunnelser for alt det han foretar seg.

Kolerikeren har også noen kommentarer til de andres måte å leve på.

Og flegmatikeren gidder kan hende ikke å engasjere seg noe i disse betraktningene.

Alle skulle vi ønske at vi kunne forme andre mennesker i vårt eget bilde - og ofte prøver vi å gjøre det om vi får sjansen til det.

ArrowIcon BloggerIcon AimIcon DeliciousIcon PaperIcon EtsyIcon FacebookIcon FilmStripIcon FlickrIcon CameraIcon LaunchIcon GooglePlus2Icon GooglePlusIcon HeartIcon InformationIcon InstagramIcon LastfmIcon FrontCameraIcon LinkedInIcon EmailIcon MoneyIcon ItunesIcon MyspaceIcon OpenTableIcon PayPalIcon PencilIcon PersonIcon PhotoIcon PicasaIcon PinterestIcon PodcastIcon RssIcon ShoppingCartIcon SoundCloudIcon StarIcon TableProjectIcon TheCityIcon TumblrIcon Twitter2Icon TwitterIcon TypepadIcon VideoIcon VimeoIcon WordPressIcon YelpIcon YoutubeIcon